HEI LOVISA OG THERESE <3
Nå har dere vært borte lenge nok. Kom hjem!
Sverige er SÅ 2008 liksom. 
Aight, det er herved bestemt at min nye crib skal geekifiseres.
Nå som jeg for første gang bor helt alene, er det ikke lenger noen krav til sosialisering med andre når jeg er hjemme. Hva jeg gjør der, er det ingen som vet uansett.
Så hva er planen?
Jo først skal gangen pimpes med veggmaleri fra Sin City. Ikke fra filmen, men bøkene. Liten men viktig detalj. Når det er fullført, skal soverommet angripes. Om jeg fikser et übernerdete veggmaleri utelukkende basert på egen fantasi og ferdighet, eller om jeg bestiller ferdiglagde Super Mario “wall graphics” (vettafaen hva man kaller det på norsk) fra ThinkGeek, er enda ikke bestemt. Men noe blir det.
En haug andre gadgets fra ThinkGeek skal forøvrig også bestilles, men det kan jeg komme tilbake til når jeg en vakker dag får fingeren ut av rævva.
Men GeekPoints får man jo ikke akkurat av bare å male greier. Selvfølgelig skal Wii’en min joine Xboxen, og en ordentlig nerdrekrok skal opprettes så snart sofaen min er på plass på mandag. Ledninger skal trekkes langs listene, tvhyllen min må flyttes til leiligheten, og så er det game on.
Om ikke så alt for lenge skal jeg svi av et par tusen på den nye, lydløse Xboksen også. Min nåværende Xbox fungerer fremdeles utmerket, men da jeg har klart å dodge RROD i snart fire år, frykter jeg at den vil takke for seg any moment. Inntil den gjør det, kan den holde meg og TV nr 2 med selskap på soverommet. Å ha to gamingstasjoner i leiligheten er jo alt annet enn feil.
Videre, så skal Kinect selvsagt kjøpes i november. Før den tid, skal jeg dog få reparert laptopen min. Den vil hverken gå på nett eller fungere på noen som helst annen måte, så jeg priser meg lykkelig for den fantastiske garantien som gjelder frem til januar.
Så snart laptopen er fikset, skal den få æren av å bringe meg inn i den fantastiske MMORPG verdenen, en verden den godeste Lovisa alt har levd i et par år. Det stemmer folkens; vi snakker WoW. Så om det er noen der ute som føler de har sett for mye av meg i det siste, så frykt ei. Snart blir dere kvitt meg.
Game on mothafackas!
Jeg logget nettopp inn på google analytics for å endre innstillingene for denne siden, da jeg oppdaget at alle mine gamle hjem på webben fremdeles generer en del random treff. Jeg var sikker på at de gamle stedene var slettet, men det var tydeligvis ikke tilfellet. Jeg har ledd godt og lenge av de tidligere prosjektene mine - og er lettere lykkelig for at en del har forandret seg siden den gang.
Samtidig synes jeg det litt leit at jeg ikke har klart å gjøre som kjæreste Lovisa, som har spart alt på ett sted. Hun er rett og slett litt smartere enn meg I guess.
Jeg vil nå alikevel anbefale alle å ta en titt her. Jeg kjenner ingen som skriver så underholdende som min mor; jeg forsøker fremdeles overtale henne til å skrive noe annet (og litt lengre) enn e-post.
Jeg snublet også over en del gamle tegninger jeg har laget (de kan sees i innlegget nedenfor). Det er rart å tenke på at jeg ikke har tegnet noe som helst på over et år nå. Jeg har vel strengt tatt ikke gjort noe som helst kreativt på skremmende lenge. I morgen skal alt av penner, blyanter og tusjer flyttes fra mine foreldres hus til min nye leilighet, og jeg sverger på alt som er hellig at noe skal lages i løpet av helgen. Om det så blir skisser til veggmaleri eller ren ventilering på papiret (finnes faen ikke bedre terapi) gjenstår å se.
Noe må i alle fall gjøres - dette skal ikke ende på samme måte som musikken.
After reading several reviews of Death Spank yesterday, I realized that I had no options - the game had to be mine.
And now I am addicted.
I love the graphics, I love the music, I love the characters, I love the dialogue, I love the humor and I love the bizarre quests.
So what kind of game is it? Think Diablo meets Monkey Island, and Bob’s your uncle. The game is packed with terrible jokes of the kind you cannot help laughing at, it’s full of parodies of other games, loaded with irony and selfirony, and parodies of the selfirony and so on.
Death Spank costs practically nothing and is guaranteed to make you laugh your socks off, so I suggest you get your ass home and download it through your Xbox 360 (or PS3 if you’re one of those people).
OK. Time to do something with this pathetic excuse of a blog.
Lot’s of things have happened since I came back to Norway, but I’m going to save that for the amazing biography that will be written once I’m rich, famous and dead. It involves the fascinating transformation from brunette to blond, career shit, new flatmates, a dog, being drunk and other exiting tales. I bet you can’t wait to read it.
From now on there shall be updates (no level of quality guaranteed) with both text and photos. Hopefully more often than once every month, but no promises. I like to pretend that I actually have a life.
/ttyl